Studier på våre programmer

Computer-based multisensory learning in children with developmental dyslexia

Kast M., Meyer M., et al., 2007, Restorative Neurology and Neuroscience 25

Det første studiet på Dybusters programmer, undersøkte hvorvidt Orthographs visuelle og auditive trening, førte til merkbare forbedringer i elevers rettskriving. Både elever med og uten dysleksi deltok i studiet, i to blandete grupper, ved siden av elever som ikke brukte programmet. Gruppene trente i 12 uker hver, 15-20 minutter av gangen. Den ene gruppen trente om våren, den andre om høsten.

Fremgangen ble målt ved en vokabulartest, gjennomført med ark og blyant. Testen ble gjort både før og etter treningsperioden. Elever som ikke hadde brukt Orthograph, opplevde knapt fremgang (0-9%).
Elevene som hadde brukt Orthograph på vårparten, opplevde 19-35% fremgang. Elevene som hadde brukt Orthograph om høsten, opplevde 27-35% fremgang.
Både de dyslektiske og ikke-dyslektiske elevene gjorde betydelig fremgang med programmet - faktisk lærte dyslektikerne i gjennomsnitt mer!
Elevene forbedret også rettskrivingen av ord som de ikke hadde møtt på i treningen. Læringen var altså overførbar.

Computer-based learning of spelling skills in children with and without dyslexia

Kast M., Baschera G.-M., et al., 2011, Annals of Dyslexia

Dette studiet satt seg fore å undersøke to ting:
For det første, om den oppdaterte versjonen av Orthograph oppnådde større læringseffekt.
For det andre, om den forbedrete rettskrivingen kunne forstås som et resultat av større fonologisk bevissthet.

Studiet viste at den oppdaterte versjonen av programvaren førte til 54% forsterket læringsfremgang i forhold til den forrige versjonen av Orthograph. Elevene gjorde mange færre feil i sin oversettelse fra fonemer til grafemer, noe forskerne tolket som en betydelig forbedret fonemisk forståelse. Denne forbedringen gjaldt for både dyslektikere og ikke-dyslektikere.

Elevens konsentrasjonsevne hadde ikke en målbar effekt på elevens fremgang. Faktisk gjorde programmet stor nytte for de mindre konsentrerte elevene.

Mental number line training in children with developmental dyscalculia

Kucian K., Grond U., et al., 2011, NeuroImage

Dette studiet demonstrerte betydelig økning i hjerneaktivitet i områder av hjernen som er ansvarlig for automatisering av regneoperasjoner.
Barn både med og uten lærevansker deltok i studiet, som varte over 5 uker, med 5 økter à 15 minutter i uka.

Ved hjelp av fMRI-skanner, observerte man at elevene med lærevansker hadde lavere hjerneaktivitet i relevante hjerneområder i forhold til elevene uten lærevansker, før arbeidet med Calcularis begynte.
Etter treningen så man en betydelig forbedring i relevant hjerneaktivitet, spesielt for elevene med lærevansker.

Design and evaluation of the computer-based training program Calcularis for enhancing numerical cognition

Kaeser T., et al, 2013, Frontiers in Psychology

Dette studiet underbygget funnene fra det forrige. Etter 12 uker med trening, svarte elevene på tallinje-oppgaver med 30% større nøyaktighet, mens antallet riktig løste addisjons- og subtraksjonsstykker økte med 45%.

Studiet viste også at Calcularis viet mer tid til temaer eleven faktisk hadde vanskeligheter med.

Calcularis - Evaluation of a Computer Based Learning Program for Enhancing Numerical Cognition for Children with Developmental Dyscalculia

by Aster M., et al, 2015, AACAP

Målet med dette studiet var å forstå hvorvidt Calcularis kunne hjelpe elever med å forbedre regneferdighetene sine, innenfor de temaene de slet mest med. I tillegg ønsket man å vurdere om trening med Calcularis førte til redusert matteangst.

Studiet viste at elever med dyskalkuli eller lærevansker i matematikk opplevde stor fremgang i tallforståelse, addisjon og spesielt innenfor subtraksjon. Studien dokumenterte også en betydelig reduksjon i matteangst.

Evaluation of a Computer-Based Training Program for Enhancing Arithmetic Skills and Spatial Number Representation in Primary School Children

Rauscher L., et al, 2016, Frontiers in Psychology

Forfatterne av denne studien delte deltakerne i tre, der én tredjedel øvde med Calcularis, én tredjedel øvde med Orthograph, og den siste tredjedelen fortsatte normal undervisning.
Kunne man knytte fremgang i regneferdigheter til bruken av Calcularis, altså matteprogrammet, eller ville det være slik at elever opplevde like stor fremgang så lenge de tok i bruk et digitalt treningsprogram (Orthograph)?

De to kontrollgruppene opplevde knapt fremgang i regneferdigheter, mens gruppen som hadde øvd med Calcularis, opplevde i gjennomsnitt 18% fremgang. Studien konkluderte med at fremgangen kunne knyttes til den fagrelevante, digitale treningen.

Effekte des Calcularis-Trainings | Teil 1: Domänen-spezifische Veränderungen (Effects of Calcularis Training | Part 1: Domain-Specific Changes)

Kohn, J. et al, 2017, Lernen und Lernstörungen

Dette studiet så på langtidseffektene av Calcularis-treningen. Elevene som deltok i studiet trente i 20 minutter, 5 ganger i uka, over 6 til 8 uker. Fremgangen deres ble analysert direkte etter ferdig treningsperiode, og deretter igjen - 5 måneder senere.

Som i de andre studiene, viste resultatene betydelig fremgang i regneferdigheter direkte etter fullført treningsperiode. Men ble læringen sittende? Fem måneder senere observerte forskerne at elevenes aritmetiske prestasjoner hadde holdt seg, og at deres tallinje-forståelse faktisk hadde forbedret seg ytterligere. De konkluderte med at læringen ble sittende, og at Calcularis la grunnlaget for bedre fremtidig læring innenfor tallinje-oppgaver.

Effekte des Calcularis-Trainings | Teil 2: Veränderungen psychosozialer Merkmale (Effects of Calcularis Training | Part 2: Changes in Psychosocial Characteristics)

Kohn, J. et al, 2017, Lernen und Lernstörungen

Denne studien så på hvordan Calcularis påvirket mentale matteangst og elevenes forståelse av egne ferdigheter.
Opplevde elevene betydelige forbedringer innenfor disse områdene?

Mattetesten før treningsperioden viste seg å utgjøre en emosjonell byrde for elevene med lærevansker i matte. De umiddelbare resultatene av treningen, var betydelig reduksjon i matteangst blant elevene som hadde øvd i 6 til 8 uker. I tillegg opplevde elevene forbedret selvoppfatning.

Fem måneder etter treningen var avsluttet, hadde elevene gjort ytterligere fremgang innenfor disse sosio-emosjonelle karakteristikkene. Forfatterne av studiet konkluderte med at Calcularis kan brukes som et verdifullt tilskudd i pedagogisk terapi, så vel som normal undervisning.

Efficacy of a Computer-Based Learning Program in Children With Developmental Dyscalculia. What Influences Individual Responsiveness?

Kohn, J. et al, 2020, Frontiers in Psychology

Dette studiet brukte Calcularis 2.0, som inneholder ytterligere spill.
Studiet konkluderte med at Calcularis 2.0 førte til enda bedre læringsresultater innenfor aritmetikk, og viste til de nye treningsformene og de utvidete motivasjons-innslagene som årsakene bak.

Også i dette studiet ble elevene testet flere måneder etter fullført trening. Tre måneder etter fullført trening og siste post-test, viste det seg at læringen holdt seg på et stabilt nivå.
Elevene gjorde betydelig fremgang i treningsperioden, og denne fremgangen ble værende, lenge etter at treningen var avsluttet.

Studien oppdaget også at elever med mindre matteangst ved begynnelsen av treningen, opplevde større fremgang enn de med større matteangst. Elever som hadde både dysleksi og dyskalkuli opplevde mindre fremgang enn resten av deltakerne. Med dette konkluderte forskerne at det er essensielt å forstå hver enkelt elev før man avgjør hva slags læring de skal delta i, og hvordan de skal trene.